Forord

Luftfarten er en viktig del av samfunnet, og takket være et vedvarende fokus på sikkerhet og grundig gransking av ulykker og hendelser er det i dag svært lite sannsynlig å omkomme i en flyulykke. Dette forutsetter imidlertid at granskingene er uavhengige, og at de finner frem til den faktiske årsaken.

Da Partnair-ulykken inntraff den 8. september 1989 var det nylig innført nytt lovverk for havariundersøkelser. Tidligere ble det etter flyulykker opprettet en egen granskingskommisjon hvor også politiet var representert, og arbeidet ble primært utført av personer med tilknytning til Forsvaret. Med det nye lovverket ble det etablert en fast havarikommisjon, der politiet ikke lenger var representert. Arnstein Øverkil, som tidligere hadde vært politiets faste representant i granskingskommisjoner, ledet i stedet politiets egen etterforsking av Partnair-ulykken i sin rolle som politimester i Asker og Bærum. Politiet og havarikommisjonen har forskjellige formål med sine undersøkelser: Der politiet ser etter potensielle straffbare forhold, er havarikommisjonens oppgave å finne årsaken til ulykken for å kunne forbedre regelverket og forhindre fremtidige ulykker.

Bakgrunn og motivasjon

Jeg har en Cand. Scient-grad i informatikk og har i over 30 år arbeidet med utvikling av IT-systemer. Denne bakgrunnen har gitt meg erfaring med systematisk analyse av komplekse sammenhenger. I 2010 tok jeg privatflysertifikat (PPL), noe som har gitt meg en grunnleggende forståelse av luftfart og flyoperasjoner.

Jeg begynte mitt granskingsarbeid etter å ha sett dokumentarserien «Partnair – Den glemte tragedien», som ble sendt på Viaplay høsten 2023. Jeg mistet selv min far i Partnair-ulykken da jeg var 13 år gammel, og dokumentarserien ga meg noen nye opplysninger som vekket et sterkt ønske om å forstå hva som faktisk skjedde.

Basert på det jeg har funnet gjennom dette arbeidet, er jeg overbevist om at den offisielle havarirapporten har kommet frem til feil årsakskonklusjon. Fremfor å kun stille spørsmål ved havarirapporten, ønsker jeg å vise hvorfor konklusjonen ikke kan være riktig – og dermed synliggjøre hvor viktig det er at denne ulykken granskes på nytt.

Hensikt og avgrensning

Mitt mål har vært å dokumentere mine analyser og konklusjoner for å videreformidle disse til journalister, pårørende og andre som ønsker å få en bedre forståelse av saken. Dette dokumentet er ikke å anse som en alternativ havarirapport. Det er et arbeidsdokument, og jeg hevder ikke at det er fritt for feil. Hensikten er todelt: å påvise svakhetene i den offisielle havarirapporten og å vise hvilke av dens hypoteser som er bygget på falske premisser. I tillegg fremsetter jeg alternative hypoteser og viser hvilke observasjoner og funn som styrker disse.

Kilder og dokumentasjon

Mitt arbeid er primært basert på dokumentasjon som er utlevert fra politiet og havarikommisjonen. Jeg siterer fra disse dokumentene i rapporten, men har ikke anledning til å publisere dem i sin helhet. Det er verdt å nevne at flere av rapportene fra granskingsarbeidet har vært underlagt hemmelighetshold, noe som har gjort det vesentlig vanskeligere å ettergå havarikommisjonens konklusjoner – og som er en medvirkende årsak til at disse svakhetene ikke er blitt avdekket tidligere.

Metodisk tilnærming

Min fremgangsmåte har vært å analysere så mye som mulig av dokumentasjonen fra den opprinnelige granskingen. Ved å gå gjennom grunnlaget for granskingsrapportene har jeg forsøkt å etterprøve havarikommisjonens konklusjoner. Kommisjonen bygget sin årsakskonklusjon på en rekke premisser. Ved å utfordre disse premissene kan man vurdere hvorvidt konklusjonen står på trygg grunn, om den vakler – eller om den faller overende.

Arbeidet har fulgt en systematisk tilnærming: fremsette hypoteser, og deretter bruke data, observasjoner og funn til å enten styrke eller forkaste dem. Gjennom denne prosessen har jeg kommet frem til hypoteser som kan sannsynliggjøre hendelsesforløpet i denne saken.

Et viktig prinsipp i dette arbeidet er Ockhams barberkniv: den enkleste forklaringen som er forenlig med alle kjente fakta, er som regel den riktige. Dersom en hypotese krever en lang rekke forutsetninger for å holde, er det mindre sannsynlig at den er korrekt enn en hypotese med få forutsetninger. Dette prinsippet har vært svært nyttig i en sak der det er mulig å fremsette mange komplekse hypoteser. I stedet for å la seg rive med av kompleksiteten, er det viktig å fokusere på de enkle forklaringene – nettopp fordi disse har størst sannsynlighet for å være korrekte.

«Ockhams barberkniv (latin: lex parsimoniæ, «påholdenhets lov») er et problemløsingsprinsipp i vitenskapsteori. Prinsippet hevder at blant to mulige hypoteser (eller forklaringer) når begge hypoteser stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man ikke skal operere med flere antakelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.» (Ockhams barberkniv, Wikipedia)

Funn

Personlig foretrekker jeg enkle forklaringer fremfor komplekse hypoteser med mange avhengigheter og forutsetninger. Flere av hypotesene som fremkommer i denne rapporten er sammenfallende med hypoteser som har vært fremsatt en rekke ganger gjennom årene. Gjennom min analyse har jeg imidlertid også gjort nye funn som jeg ikke har sett omtalt tidligere. Flere av disse funnene styrker hypoteser om et hendelsesforløp som er langt enklere enn det havarikommisjonen har lagt til grunn. I tillegg er det noen nye funn som leder meg til å fremsette hypoteser som enkelte vil oppfatte som kontroversielle. Disse hypotesene støttes av konkrete funn, ikke vage antakelser.

Mitt arbeid har fått meg til å innse at ulykken skyldes en lang rekke tilfeldigheter, og at det også er en rekke tilfeldigheter som har bidratt til at årsaken ikke ble funnet for lenge siden.

Jeg kan ikke hevde at jeg er hundre prosent sikker på at jeg har funnet den fulle og hele sannheten. Men jeg legger frem det jeg mener er viktig for å forstå saken, og mitt ønske er at dette arbeidet skal være til hjelp for andre som ønsker å jobbe videre med den.

Til slutt vil jeg understreke: Bare fordi noe virker utenkelig og usannsynlig, betyr det ikke at det er umulig. Det er logiske resonnementer og hypoteser styrket av konkrete funn som ligger til grunn for det jeg fremsetter.

Takk

En spesiell takk til Alexander Wisting. Uten det arbeidet han har nedlagt over mange år med TV-dokumentaren «Partnair – Den glemte tragedien», som ble publisert i 2023, ville jeg aldri ha begynt å se på denne saken. Vi har samarbeidet tett siden dokumentaren kom ut, og jeg har fortløpende delt mine analyser med ham etter hvert som dette dokumentet har tatt form. Jeg setter stor pris på at Alexander aldri har gitt opp denne saken. For å nå målet om at denne saken skal granskes på nytt, er det avgjørende at informasjonen når ut til flest mulig – og det er vanskelig å oppnå uten media.

Jeg vil også takke Jorunn Steinmo, som kontaktet meg våren 2025 og hjalp til med å fremskaffe ytterligere dokumentasjon. Uten denne hjelpen ville det vært vanskelig å forstå hva som skjedde med Partnair-flyet etter at det kom ut av kontroll og fløy ukontrollert ned mot havet.

En stor takk rettes også til Hans Arnegard for mye god og uvurderlig hjelp. Det finnes knapt noe om Convair 580 som han ikke kan svare på eller finne svar på i alle permene han har fra tiden som pilot, mekaniker og instruktør for både piloter og mekanikere på denne flytypen.

Jeg vil takke Oslo politidistrikt, som har bistått med å lokalisere, digitalisere og gi innsyn i dokumentasjon knyttet til saken. Uten denne hjelpen ville det vært langt vanskeligere å ettergå havarigranskingsarbeidet som ble gjort i etterkant av ulykken.

Til slutt vil jeg rette den største takken til min familie. Denne saken har siden høsten 2023 tatt enormt mye av min tid, og jeg har til tider vært svært lite til stede. Det har vært så viktig for meg å komme til bunns i hvorfor min far omkom, og hvorfor ikke sannheten om denne saken har kommet ut, at jeg i perioder har gravd meg helt ned i arbeidet. Takk for tålmodigheten og støtten.

Hosle, juni 2026

Lars Preben Sørsdahl